" />

BLUTEN, Artist Book
Risoprinted by Andreas Soma and Benjamin Hickethier @PAMFLETT, Bergen 2026.
Presentation:
BABF 2026
Upcoming exhibition/release:
NORDBOOKS Sthlm

BLUTEN, edition of 90 Artist Books/Zines, signed and numbered on verso.
52 pages with 24 posters/drawings.
A2+ (41 x 61 cm).
Villhund Forlag Stavanger
Tekst av Anna Ihle som instikk i BLUTEN
Bluten-bait
Jeg er ikke typen som stopper opp for å se på blomstene langs veien. Jeg har ikke en sånn personlighet som ser det som står rett foran meg. Helst må jeg ha ting repetert for meg, og på den måten forstå at det er viktig. Helst vil jeg at noen skal holde meg i hånda samtidig. Altså samtidig som de peker på noe med den andre hånda.
Andreas Soma viser meg Bluten, og Bluten repeterer blomstene for meg. Strekene som repeterer og insisterer holder meg i hånda, og jeg forstår at det er viktig. Kanskje det er min medialt overstimulerte hjerne som lett dras mot Bluten, den er jo tross alt i et avis-format - den type publikasjoner jeg oftest omgir meg med.
Av aviser er Klassekampen sitt helgeabonnement mest tilfredsstillende: Avisene er tynne og overkommelige. De har dybde og relevant kulturstoff. Politikk og sånn. De ligger der på gulvet ved spisebordet, og jeg får bladd meg gjennom i løpet av uka, plukker den opp igjen. Kanskje jeg kan sammenligne Bluten med Klassekampen, for Bluten er tynn, overkommelig, dybde, relevant kulturstoff, politikk, sånn. Jeg tar den opp, flere ganger, jeg blir ikke helt ferdig med den.
Men kanskje Bluten egentlig er mer tabloid. Det er noe med formatet på disse insisterende blomstene som viser seg fram, clickbait, på hver eneste side. Trenger ikke betale VG+ for swingers, blomstene er så tett i trynet mitt at jeg ikke ser hva jeg ser. De store blomstene som ikke visner, jeg trenger ikke å være så veldig mindful, så intentional tilstede, for å få de med meg. Så mange grå blomster, så mange stilker, gud jeg visste ikke at jeg var så gira på blomster.
Blomster er nyheter for Andreas, for av og til sender han meg bilder av blomster fra kolonihagen sin uoppfordret. Se her! Nå kan jeg ha Bluten fast her hjemme, sammen med Klassekampen. Eller midtside over senga.




Text by Anna Ihle printed as an insert to BLUTEN
Bluten-bait
I'm not the type to stop to look at the flowers along the road. I don't have the kind of personality that sees what's right in front of me. I prefer to have things repeated to me, and that way I understand that it's important. I prefer someone to hold my hand at the same time. That is, at the same time as they point to something with their other hand.
Andreas Soma shows me Bluten, and Bluten repeats the flowers for me. The lines that repeat and insist hold my hand, and I understand that it's important. Maybe it's my media-overstimulated brain that's easily drawn to Bluten, after all, it's in a newspaper format - the type of publications I most often surround myself with.
Of newspapers, Klassekampen's weekend subscription is the most satisfying: The newspapers are thin and affordable. They have depth and relevant cultural material. Politics and such. They lie there on the floor by the dining table, and I can leaf through them during the week, pick them up again. Maybe I can compare Bluten to Klassekampen, because Bluten is thin, manageable, deep, relevant cultural material, politics, that kind of thing. I pick it up, several times, I never quite finish it.
But maybe Bluten is actually more tabloid. There's something about the format of these insistent flowers that show themselves, clickbait, on every single page. No need to pay VG+ for swingers, the flowers are so close to my face that I don't see what I see. The big flowers that don't wither, I don't have to be so mindful, so intentionally present, to get them with me. So many gray flowers, so many stems, god I didn't know I was so excited about flowers.
Flowers are news to Andreas, because sometimes he sends me pictures of flowers from his allotment garden unsolicited. Look here! Now I can have Bluten permanently here at home, together with Klassekampen. Or the middle page above the bed.
